Et Gramart uten dømmekraft?

Artistorganisasjonen Gramart har kjøpt seg eksklusive rettigheter til å veilede artister under årets Bylarm i Tromsø. Avtalen sponser hvert deltakende band med 3000 kroner, men for musikerne kan det vise seg å være en kortsiktig gevinst. I praksis er dette et forsøk på å usynliggjøre Musikernes fellesorganisasjon (MFO), men er en manøver som i mine øyne først og fremst svekker Gramarts troverdighet. Vi trenger minst to rettighetsorganisasjoner som jobber for å styrke musikeres og artisters rettigheter, og begge bør få presentere seg på en slik måte at de fremstår som tilgjengelige og aktuelle. Monopolinstitusjoner har nemlig en lei tendens til å bli fete, arrogante og late. For noen måneder siden meldte jeg meg ut av MFO og inn i Gramart, fordi jeg også er fagorganisert i Forskerforbundet, og syntes det ble litt mye med to fagforeninger. Men akkurat nå har jeg en vammen følelse i forhold til å være organisert i Gramart. Min sympati ligger i denne saken utvilsomt hos MFO, og jeg føler meg ikke lengre overbevist om at artistorganisasjonen er den som er best skikket til å ivareta mine interesser som artist og musiker.