Bra Damer

Bra Damer? Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk. I alle fall ambivalent. Et så åpenbart kommersielt fotobok-prosjekt - kvinnelige kjendiser som snakker om seg selv i en bok som ikke har noen annen agenda enn å «vise at Norge renner over av bra damer», og som på toppen av det hele holder hoff i et utstillingslokale på grynerløkka som koster mer enn en gjennomsnittlig norsk plateutgivelse - lukter i alle fall litt suspekt. Særlig ringte alarmklokkene da det under gårdagens seanse ble vist lysbilder akkompagnert av sjelfull musikk (Cyndi Lauper og «True Colours»!) som til de grader skulle få oss, de frammmøtte (en eksklusiv gruppe av Oslos »bra damer» i nettverket «damenes Tale») i førjuls-kjøpsmodus. Selvsagt virket det, og jeg kjøpte boka. Hele vegen hjem følte jeg at jeg hadde gått på limpinnen. Kanskje har jeg bare lyst til å overbevise meg selv om at det var helt greit å la seg forføre. Uansett er jeg beroliget. For etter å ha lest har jeg kommet frem til følgende konklusjon: Ok, dette ER et kommersielt prosjekt, og enkelte av uttalelsene i denne boka viser bare så altfor tydelig hvor inkonsekvente vi ofte er når vi snakker om kjønn. Men Bra Damer gir også et interessant innblikk i mye av den kjønnsurettferdighet som finner sted i et «likestilt» norsk kulturliv, formidlet av damer som vet hva de snakker om og som vet å formulere seg presist når det gjelder. Sånn sett har jeg kommet til, er Bra Damer dypest sett et feministisk prosjekt, selv om forfatter og fotograf Michelsen og Laland Ekeli prøver å gi inntrykk av noe annet. Så kan man bare la seg inspirere av at forlagene ikke ville ha denne boka, men at de bra damene ikke lot seg stoppe, og fant sin egen geniale måte å markedsføre boka på. Av med hatten!